Jo, filmvitenskap er nesten verdiløst
Bildet er "lånt" fra Under Duskens nettsider.
Jeg bruker ordet «nesten» i overskriften for å være snill.
Min utradisjonelle studieteknikk har fått en viss oppmerksomhet og skapt tilsvarende debatt. I de siste dagene har jeg hengt i forum og svart så mange jeg har klart.
Blant de som kritiserer meg og forsvarer Dragvoll er Jon Raundalen, Førsteamanuensis i Filmvitenskap, NTNU. Nederst gjengir jeg innlegget som publisert på Under Duskens nettsider 24. august. 2011, og setter inn mine egne kommentarer i kursiv der jeg er uenig. Og jeg er uenig i ganske mye.
Først vil jeg poengtere at Raundalen ikke berører hovedpoenget mitt: Filmstudenter får ikke jobbtilbud. Det er ingen bedriftspresentasjoner på Dragvoll. Ingen etterspør den påståtte kompetansen filmfagene gir. Staten og NTNU burde heller få ungdommen til å satse på medisin eller datateknikk. De linjene gjør studentene til etterspurt arbeidskraft som kan gi noe tilbake til samfunnet.
Dragvoll sender tillitsfulle ungdommer rett ut i arbeidsløshet.
Raundalen tar oppgaven min i forsvar og mener den ikke er så dårlig. Jeg har lagt ut store deler av den her på bloggen min. Les og døm selv. Men la oss, for argumetasjoens skyld, si at han har rett: Hva ville det hatt å si? Det gjør ikke filmvitenskap noe mindre verdiløst.
NTNU burde si til nye studenter at film- og medievitenskap ikke er veien til fine jobber, eller jobb i det hele tatt.
Tilsvar til Stian Hansen (av Jon Raundalen)
Stian Hansen hevder at filmvitenskapen er keiserens nye klær og langer ut i alle retninger med noe som sikkert skal forestille en grunnleggende humaniora-kritikk. Han påstår at han har skrevet bare tull i en oppgave og fått karakteren C. Det er ikke riktig.
Jeg skrev ikke bare tull. En del personlig synsing og avskrift fra noen av mine tidligere oppgaver – i andre fag – ble også med.
Hans virkelighetsbeskrivelse tåler ikke mye utfordring før de grove påstandene og anklagene begynner å slå sprekker. Med følgende moderering på Aftenpostens debattforum smuldrer grunnlaget opp. Hansen skriver:
«Som det fremgår av artiklene, var ikke hele oppgaven svada. Jeg skrev om Fight Club, som jeg faktisk har sett, og skrev litt om den. Men det var mine personlige meninger om filmen, og burde ikke regnes som relevant av en sensor.»
Hansen har altså:
1) Valgt ut relevante teorier fra pensum
2) Matet dem inn i generatoren
3) Redigert i dem og oversatt til resultatet til forståelige resonnement etterpå
4) Knyttet disse opp mot en relevant film og relevant filmteori fra pensum
5) servert selvstendige og forståelige resonnement om forholdet mellom filmen, filmteori og samfunn.
En del av disse påstandene er riktige, men ikke alle. Jeg har ikke matet noe inn i Postmodernism Generator. Det er ikke noe input-felt. Jeg åpnet siden, plukket ut noen fine fraser og trykket F5. Da genererte den en ny, like meningsløs tekst. Bearbeidelsen foregikk ved at jeg oversatte sitatene på norsk, men jeg vil ikke si de er særlig knyttet til relevant teori.
Ja, jeg skrev et selvstendig resonnement av filmen og reflektere litt rundt metaforene. Jeg bruker en del fagterminologi, men disse uttrykkene hadde jeg i hovedsak ikke hentet fra Film1003. Som jeg skriver i den første kronikken, bruker jeg også sitater fra It’s Learning. Nærmere bestemt forelesningsnotater. Disse formidler kun overfladisk kunnskap i stikkordsform, og gir ikke den dype forståelsen andre fag krever.
Det forundrer ingen fra humanvitenskapene at han på en god dag, og på et elementært basisemne, kunne karre seg opp på en svak C med dette som utgangspunkt. Det siste punktet (5) kaller han «personlige meninger [som ikke burde] regnes som relevant». Heri ligger det en grunnleggende misforståelse av humaniora som en objektiv, positivistisk vitenskap á la realfag. Innenfor en vitenskap som i hovedsak tar for seg filmens betydning i kulturen og samfunnet rundt oss så er det ikke mulig å være «objektiv».
Mine personlige meninger om Fight Club burde ikke være relevante med mindre de var forankret i pensum. Det var de ikke. Jeg trenger ikke slå opp i en bok for å skjønne at filmen handler om tapt manndom og konsumentkulturen. Jeg vet filmvitenskap ikke er objektiv på samme måte som fysikk og kjemi, og det er derfor filmvitenskap ikke gir nevneverdige bidrag til samfunnet.
Raundalen begår en faktafeil. Jeg tok faget film 1003. Det er det siste faget på filmstudiet, og absolutt ikke elementært
Jeg vet ikke hvor Hansen har fått den oppfatning at det er utelukkende rent objektive fakta som skulle være relevant materiale på en eksamen i filmvitenskap. Innenfor humanvitenskapene skal man være saklig argumenterende og resonnerende på basis av ens kunnskap og analytiske ferdigheter, og det er milevidt mellom denne praksisen på den ene siden og «svada», uhemmet subjektivitet og synsing på den andre.
Utfordringene som det gir ferske studenter å skille på disse nyansene mellom begrepene objektivitet og subjektivitet diskuterte vi grundig i både forelesninger og i gruppeundervisning på fagene FILM1000 og FILM1001. Men dette var altså aktiviteter som Hansen hevet seg over å delta i. Som student på universitetet (ikke «på skolen» som han selv kaller det) forutsettes det faktisk at studentene er voksne mennesker som tar et selvstendig ansvar for sin læring og eventuelle intellektuelle utvikling.
Her blander Jon Raundalen sammen realfagdelen (Gløshaugen) med den humanistiske delen (Dragvoll). Fysikkstudenter må ta ansvar for egen læring. Filmstudenter trenger ikke åpne bøkene før semesterets siste uke. Faktisk ikke det engang, som jeg beviste.
Det hadde nok hjulpet om Hansen hadde benyttet seg av undervisningen vi tilbyr og engasjert seg i å finne ut hva filmvitenskap faktisk handler om. Og hvis det var så veldig dårlig og meningsløst så kunne han gjerne utfordret oss med saklige kritiske innspill og deltatt i diskusjoner om disiplinens praksis. Vi er ikke redde for denne diskusjonen. Vi holder på med den hele tiden.
NTNU er ikke redde for debatten, men reagerer ikke på saklige innspill. Hva skjedde etter Harald Eias Hjernevask? Ingenting, så vidt jeg vet. Han avslørte at enkelte fag er basert på tro, ikke målbar viten, og jeg venter ennå på at universitetet skal ta et oppgjør med seg selv.
Hansen har ikke avslørt noe som helst om studiekvaliteten ved NTNU.
Enig. Det er lenge siden begrepet 44-fag ble allmenn kjent i Trondheim. Det henspiller på at det eneste du trenger for å stå på en eksamen ved Dragvoll, er 44 kroner til bussen. Dragvoll har lenge hatt et elendig rykte.
Han har ikke bløffet sensor eller andre fagpersoner slik han hevder. Han har derimot bløffet godtroende og ukritiske journalister til å tro at han hadde en «stor sak» om humanioras svakheter, mens det er hans egen mangel på engasjement i studiene og manglende forståelse for vitenskapen han ga seg i kast med som står avkledd tilbake.
Feil. Jeg har ikke bløffet noen. Under Dusken sitter på en komplett kopi av oppgaven min og skjermdump av karakterene mine. Hvis noen andre medier vil faktasjekke påstandene mine, vil jeg være behjelpelig med det. Min mangel på engasjement begrenser seg til Dragvoll. Jeg jobbet hardt da jeg studerte journalistikk, og har lagt ned mange timer i Student-TV.
Til påstandene om at vi bare farer med synsing og tåkeprat på studiene og i forskningen vår, at vi ikke forholder oss til den objektive virkeligheten utenfor Dragvoll og likhetstegnet han stiller mellom vår praksis og ytterliggående postmoderne teori er alle fullstendig urimelige. Filmvitenskap inneholder et betydelig element av fortolkning, det er riktig, men den er solid fundert på empiri og observerbare fenomen i virkeligheten.
For noen avsnitt tilbake skrev du ”Innenfor en vitenskap som i hovedsak tar for seg filmens betydning i kulturen og samfunnet rundt oss så er det ikke mulig å være «objektiv»”. Kan man bruke empiri, eller kan man ikke gjøre det? Hva jeg regner som tradisjonell vitenskap, er påstander som kan falsifiseres og etterprøves. Filmvitenskap stiller samme krav til bevisførsel som religion. Det er ikke positivt. Hvordan skal man finne fram til sannheten om man ikke gjør gode eksperimenter?
Selv er jeg filmhistoriker og bruker månedsvis i historiske arkiver og gjør intervjuer med tidsvitner for å finne ut hvordan ting henger sammen. Men det forskningsproduktet som kommer ut av en slik prosess er åpenbart ikke direkte sammenliknbart med rent objektive fasitsvar som du får på kjemilaboratoriet.
Jeg tviler ikke på at mange tilknyttet fakultetene jobber hardt. Mine påstander er at arbeidet ikke tilfører samfunnet noe, og at tilnærmet ingen utenfor Dragvoll ansetter filmvitere på bakgrunn av utdannelsen deres.
De er vitterlig to forskjellige vitenskaper, humaniora og realfag, men de er likefullt vitenskaper begge to. Humanvitenskapene, eller humaniora, behandler den kultur og det samfunn som menneskene har skapt og skaper, og da er objektivt fastslåtte sannheter verdifullt som utgangspunkt, men har liten verdi alene.
Likheten er kun språklig – man bruker dessverre ordet vitenskap om to helt ulike ting. Realfagsstudenter er etterspurte på arbeidsmarkedet, designer romferger og kurerer kreft. Dette er kun mulig fordi de går på skoler der man respekterer bevis. Filmvitere jobber sjeldent utenfor Dragvoll, og bidrar ikke med kunnskaper man kan bruke til noe. Ikke engang om film og kultur.
I filmhistorien kan vi for eksempel objektivt slå fast at den tyske ekspresjonismen vokste frem på 1920-tallet, men det er ikke mye man kan bruke denne objektive informasjonen til, bortsett fra å slå fast at da skjedde det.
Enig.
En filmvitenskapelig tilnærming til denne perioden kan ikke stoppe der, men forsøker å forstå hva som var årsakene, effektene og betydningen av denne bevegelsen. Likeledes kan vi slå fast at nazifilmen «Jud Süss» kom ut i 1940, men hva så? Vi må sette denne filmen inn i en historisk kontekst, koble den til empirisk viten om dens samtid og på denne bakgrunn analysere og fortolke dens form og innhold, for å forstå og kunne lære av dens historie.
Så… Da får man kunnskap som kan tjene samfunnet?
Ut av et slikt prosjekt kan man ikke forvente et sett objektive sannheter som dem man får ut av et kjemieksperiment.
Jeg tar det som et nei.
Det vil være en stor grad av fortolkning inne i bildet, uten at det på noen måte kan kalles synsing eller tåkeprat. Det er, som sagt tidligere, et stort gap mellom disse størrelsene. Det hadde jeg håpet at selv de mest inngrodde realister også ville skjønne, men humaniora-hatet som florerer i debatten etter Hansens utspill vitner dessverre om det motsatte.
Hat er et sterkt ord. Samtlige innlegg jeg har lest er saklige innspill, eller forsøk på sådan. Overraskende mye av kritikken referer til andres negative erfaringer med Dragvoll. Dessuten, jeg trodde Dragvoll ikke fryktet debatt?
Vil bare sende over en liten hilsen og si at jeg har frydet meg godt over den siste tids skriverier i div. nettaviser og på forum! Det er virkelig beundringsverdig det du gjør, og du har min fulle og hele støtte og respekt!
Jeg har akkurat lagt 5 år på Dragvoll bak meg, og kan heldigvis puste lettet ut som fast ansatt i stabil jobb (ja, jeg ble lærer). Men det så svart ut en lang stund. Det var endog en stund jeg i samråd med foreldrene mine vurderte å gå til sak mot NTNU, pga villedende veiledning (riktig nok ytret med glimt i øyet, men jeg hadde faktisk brukt flere år på å utdanne meg til å bli INGENTING!! Du kan tro frustrasjonsnivået var høyt da jeg endelig innså det).
Som godtroende og naiv ungdom startet jeg på litteraturvitenskap ved NTNU. Faget så «greit nok» ut, og det å bruke et helt år på å pløye seg gjennom verdenslitteraturen virket jo forlokkende. Etter å ha blitt varm i trøya som student, og etter samtale med diverse «yrkesveiledere» på Dragvoll, gikk ferden videre til bachelorgrad i kunsthistorie. Etter ytterligere halvannet år oppdaget jeg derimot at jeg ikke engang var kvalifisert til sommerjobb som guide på museer, siden jeg manglet tilstrekkelig fremmedspråkkompetanse (det er kanskje i etterpåklokskapenslys innlysende, men husk at språkkompetanse på ingen måte er en integrert del av utdanningen som angivelig gir «nødvendig faglig bakgrunn for arbeid i kunstmuseer og også kan være relevant for øvrig formidlingsarbeid innenfor kultur- og mediesektoren, i gallerier og diverse medieorganisasjoner. » (kilde NTNU.no) Min bachelorgrad i kunsthistorie var altså komplett unyttig for kunsthistorie-formidlingsinstitusjonene. Yrket det angivelig skal kvalifisere for! Vil føye til at uten økonomisk-administrativ utdanning så står man heller ikke særlig sterkt med 180++ studiepoeng i antikkens arkitektur. Hva hjelper det f.eks formidlingsavdelingen ved Maihaugen?
Hell i uhell var at jeg tok til vettet og bygde på med lærerutdanning og fremmedspråk. Tok også på meg noen interessante og aktuelle verv og deltidsstillinger ved siden av studiene. Så det ble ikke så verst til slutt.
Men jeg gremmes på vegne av filmvitenskapstudenter og andre som fullfører årelange studieløp uten å tilegne seg annen og VIKTIGERE kunnskap som f.eks teknisk og praktisk kompetanse og yrkeserfaring, som du jo har nevnt. Og de fins. Og det er mange av de. Det er rett og slett bortkastet tid, og bortkastet samfunnskraft å lure ressurssterk ungdom inn i årelange studium som ikke fører noen steds hen.
LikerLiker
Takk for kommentaren. En sterk historie. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Under Dusken eller andre media. 🙂
LikerLiker
😀 Når skal vi stikke å snakke med Richard D?
LikerLiker
For å ta det siste du nevner først:
Jeg blir uroet av at du syntes ”samtlige innlegg jeg har lest er saklige innspill”. Har du virkelig ikke problemer med innleggene til ”Volks Verhetzer”, som hevder at postmodernismen er en kulturmarxistisk og ”anti-hvit ideologi”? Jeg vet ikke om dette ringer noen bjeller hos deg, men jeg får i hvert fall frysninger av slike konspirasjonsteorier. (Du burde kanskje også sjekke hva kallenavnet hans ”Volksverhetzer” betyr. Det tror jeg du ville ha interesse av som er så opptatt av andre verdenskrig.)
Samfunnsnytte?
Det at du tar teksten min og limer inn på din egen siden for så å skrive innimellom avsnittene er et grep jeg synes er et ganske frekt. Særlig fordi det du ”svarer” på de fleste steder ikke er svar eller motbevisninger, men nye påstander og sleivspark som stykker opp min tekst med kjekkas-formuleringer som ”jeg tar det som et nei”. Hva slags rett har du til å definere dette i min tekst. Det angjeldende punkt er ikke avsluttet i et ”nei” bare fordi DU ikke har skjønt poenget. Jeg snakket på det angjeldende punkt om hvorfor det er samfunnsnyttig å vitenskapelig se nærmere på nazistenes måte å bruke propaganda på, for å lære å kjenne lusa på gangen for fremtiden, for å si det kort. Dette er søren meg like samfunnsnyttig som å lage stadig nye unødvendige mobiltelefondesign som er i ferd med å forsøple ned hele planeten vår. Det sistnevnte miljøproblemet der forsker jeg faktisk på ut fra en medievitenskapelig synsvinkel akkurat denne høsten. Så det der med manglende samfunnsnytte kan du bare slutte å briske deg med her og nå. Når du er så fryktelig imponert over Gløshaugen og de objektive vitenskapene der, hvorfor sitter ikke DU der og løser kreftgåten eller bygger romferger? Det må jeg si har undret meg over mange ganger de siste dagene.
Uetiske fagtilbud?
Jeg merker meg for øvrig at du har skiftet mening om hva som er din agenda med utspillet ditt. Ikke lenger juksesaken (som har smuldret litt bort), men nå det såkalt ”uetiske” i å tilby film- og mediestudier fordi studentene våre, ifølge deg, ikke får relevante jobber etterpå. Til det kan jeg si følgende:
1) vårt institutt har aldri sagt eller antydet et dette er en profesjonsutdanning. De er én av flere mulige veier inn i kulturjournalistikk, kinodrift, arkiv, museum, medieundervisning i videregående, o.l. Det har aldri blitt sagt at du blir kinosjef av å gå på filmvitenskap, selv om flere har blitt nettopp det.
2) det er frivillig å melde seg på fagene våre, og å hoppe av underveis hvis man ombestemmer seg
3) svært mange filmvitere får relevante jobber og har stor glede av den utdanningen de har fått her, som det har blitt vist til i andre debattforum. Instituttet vårt har nylig satt i gang en prosess med å kartlegge nettopp hvor studentene våre blir av etter endt studium, og ingen hadde ønsket mer enn meg at denne statistikken hadde vært klar nå. For jeg er overbevist om at den ville komme godt ut for oss.
Faktafeil?
Du slenger også begeistret ut i et av dine mange avbrudd i teksten min at jeg begår faktafeil og ikke vet rekkefølgen på mine egne fag. Sannelig har du selvtilliten i orden! FILM1003 er ikke det siste faget i bachelorgraden. Det går an å ta det som det siste, men dette er bare en uheldig studieteknisk glipp. Da du tok faget hadde du allerede årevis med film- og mediefag på baken, så at du med liten innsats klarte en svak C med all denne erfaringen er rett og slett en ikke-sak.
Jon Raundalen
Førsteamanuensis i Filmvitenskap, NTNU
LikerLikt av 1 person
Jon: «Har du virkelig ikke problemer med innleggene til ”Volks Verhetzer”, som hevder at postmodernismen er en kulturmarxistisk og anti-hvit ideologi?”
Meg: Jeg har ikke lest det innlegget, men står for min påstand. Det florerer ikke humanoira-hat på nettet, til tross for en og annen gærning.
Jon: «Det at du tar teksten min og limer inn på din egen siden for så å skrive innimellom avsnittene er et grep jeg synes er et ganske frekt.»
Meg: Jeg postet den uendret, så jeg ser ikke hvorfor det skulle skade deg. Skulle gjerne gjort det på Duskens sider, men den kommentaren hadde blitt alt for lang.
Jon: «Særlig fordi det du ”svarer” på de fleste steder ikke er svar eller motbevisninger, men nye påstander og sleivspark.»
Meg: Jeg forankrer mine påstander i det man kan observere. Som at det ikke er bedpresser på Dragvoll. Det eneste stedet der du knytter påstandene til noe målbart, er når du hevder at NTNU ikke sier man blir kinosjef av å gå filmvitenskap.
Jon: «Det angjeldende punkt er ikke avsluttet i et ”nei” bare fordi DU ikke har skjønt poenget. Jeg snakket på det angjeldende punkt om hvorfor det er samfunnsnyttig å vitenskapelig se nærmere på nazistenes måte å bruke propaganda på, for å lære å kjenne lusa på gangen for fremtiden, for å si det kort. Dette er søren meg like samfunnsnyttig som å lage stadig nye unødvendige mobiltelefondesign som er i ferd med å forsøple ned hele planeten vår.»
Meg: Et godt argument. Punktet er ikke avsluttet bare fordi jeg ikke skjønner det. Prosjektet ditt høres spennende ut. Håper du legger det på nettet når du er ferdig. Hvis det ikke er avsluttet, er det litt tidlig å si noe om hva det kan resultere i. Kan du referere til noen prosjekter som er avsluttet og allment tilgjengelig, og peke på samfunnsnytten av det, samt hvilke følger prosjektet fikk?
Jon: «Hvorfor sitter ikke DU der og løser kreftgåten eller bygger romferger? Det må jeg si har undret meg over mange ganger de siste dagene.»
Meg: Hvis jeg gjorde det, ville det forandret noe? Hadde det gitt poengene mine mer gyldighet? Ville du vært mer ydmyk ovenfor Richard Dawkins? Jeg vurderte lenge å studere biologi, men fikk etter hvert mer lyst til å jobbe i mediebransjen. Jeg liker å skrive, filme og ta bilder. Så enkelt er det.
De useriøse fagene gav meg nok fritid til å gi Student-TV 15 timer i uken i fire år. I tillegg jobbet jeg frivillig i Klubbavisa, var aktivt medlem av NTNUI, jobbet som vekter og mystery-shopper, og freelancet som skribent for diverse nettsider og magasiner. Jeg betegner i hovedsak Student-TV som utdannelsen min. Film- og medievitenskap var noe jeg meldte meg på for å få studielån. Og det er veldig mange som meg. Tell hvor mange som møter opp til forelesninger i Film 1003, og sammenlign med antall eksamensoppgaver du får inn.
Jon: «Jeg merker meg for øvrig at du har skiftet mening om hva som er din agenda med utspillet ditt. Ikke lenger juksesaken (som har smuldret litt bort), men nå det såkalt ”uetiske” i å tilby film- og mediestudier fordi studentene våre, ifølge deg, ikke får relevante jobber etterpå.»
Meg: Saken du omtaler som «juksesaken» (uheldig forhåndsdømming etter min mening) er interessant, men bør ikke være fokuset fordi den bare angår meg spesifikt. «Jukset» er ikke problemet, det er symptomet på den underliggende sykdommen i NTNU.
Jon: «Det har aldri blitt sagt at du blir kinosjef av å gå på filmvitenskap, selv om flere har blitt nettopp det.»
Meg: At to fenomener opptrer samtidig, betyr ikke at det er kausalitet til stede. Det kan like godt hende at kinosjefene ble det på tross av Dragvoll, ikke på grunn av. Burde ikke markedsføring og ledelse være mer verdifulle egenskaper for en kinosjef? Ja, kjennskap til film er relevant, men det kan alle få hjemme i stua.
Jon: «Instituttet vårt har nylig satt i gang en prosess med å kartlegge nettopp hvor studentene våre blir av etter endt studium, og ingen hadde ønsket mer enn meg at denne statistikken hadde vært klar nå.»
Meg: Det kan bli interessant lesning. Jeg håper den spør respondentene om de gir NTNU æren for at de eventuelt er i relevant jobb, og deler inn i linjer. Ikke bare fakultet. Forøvrig er «hvis denne undersøkelsen hadde eksistert og gått i min favør, hadde det vært fint» et av de tynnere argumentene jeg har lest. Et minstekrav til bevis er at de eksisterer.
Jon: «Du slenger også begeistret ut i et av dine mange avbrudd i teksten min at jeg begår faktafeil og ikke vet rekkefølgen på mine egne fag.»
Meg: Du kalte først faget elementært, og jeg står fast på at det er feil. Er man ikke ment å ta 1000 – 1002 før 1003?
Jon: «Svært mange filmvitere får relevante jobber og har stor glede av den utdanningen de har fått her, som det har blitt vist til i andre debattforum.»
Meg: Debattforum på nettet er ikke en vitenskapelig kilde. Føles litt spesielt å kritisere en førsteammunensis for dårlig kildebruk, men kan du henvise til harde tall?
Jon: «Da du tok faget hadde du allerede årevis med film- og mediefag på baken, så at du med liten innsats klarte en svak C med all denne erfaringen er rett og slett en ikke-sak.»
Meg: Jeg hadde ikke klart det på gløs. Jeg kan ikke skrive en java-kode ved å bruke det jeg lærte om jsp året før, men jeg kan tydeligvis få C i Film 1003 ved å dra fram noe jeg skrev i 1002. Hvis man ikke er nødt til å lese pensum for å gjøre det bra, hvorfor sette det opp i det hele tatt? Dessuten tar du det for gitt at jeg i et eneste filmfag har en gjort en ærlig innsats. Jeg er en sterk tilhenger av skippertakteknikken, og leste ellers lite pensum før hjemmeeksamen ble utlevert. Hvis du tror jeg er alene om å gjøre dette, kjenner du ikke studentene godt nok.
🙂
LikerLiker
Jeg trekker tilbake bruken av ordet «juks». Det gjenstår å se. Det har du rett i.
Jon R.
LikerLiker
«Jeg er en sterk tilhenger av skippertakteknikken, og leste ellers lite pensum før hjemmeeksamen ble utlevert. Hvis du tror jeg er alene om å gjøre dette, kjenner du ikke studentene godt nok.»
…man kan fint få B (uten tekstgenerator 😉 ) ved å skrive en hjemmeeksamen basert på sitat fra lærebøker (funnet ved å slå opp på enkelte nøkkelord i registeret), google, Wikipedia og kreativ omskriving. Dette var på Afrikastudier (som forresten anbefales!). Brukte vel kanskje ei uke totalt på faget.
Når jeg tok kjemi på Gløs, måtte jeg gjennom en øvingsinnlevering per uke (som tok 2 timer, hvis man ikke kokte), en lab per uke (lab’en tok 3-4 timer, det å skjønne hva man faktisk gjorde og skrive rapport tok iallefall tilsvarende tid), pluss 4 timer forlesninger per uke. Jeg fikk C.
Begge var 1000-emner, begge var på 15 stp. Man må vel kunne si at man må jobbe mer på Gløs?
Nå skal det sies at jeg kun har erfaring med 1000-emner. Mye av Dragvoll sitt dårlige rykte tror jeg er basert på disse, dvs «lette» innføringsemner. Har mye bedre inntrykk av de på 2000- og 3000-nivå (men skal nevnes at de jeg har erfaring med er stort sett «naturvitenskapelige» av natur).
LikerLiker
Som student ved Dragvoll blir jeg provosert av dine utspill. Forventer du virkelig en relevant jobb etter bare en bachelorgrad? Forventer du virkelig å få en yrkesrettet utdanning på et universitet? Dersom du gjør det, hører du hjemme på høyskole, ikke universitet. Kanskje du heller bør lange ut mot din tidligere videregående skoles rådgiver som har fått deg til å søke universitet – når du tydeligvis ikke hører hjemme der.
I dag holder det ikke med 3 årig utdannelse fra et universitet for å få deg en jobb. Du må ha arbeidserfaring, og bør ha en mastergrad, ellers kan du like gjerne jobbe i en butikk. Du er en voksen person, og det er ditt eget annsvar å stå for din utdanning. Jeg synes at enkelte mennesker ikke hører hjemme på universitet. De som er vant med puter under armene fra foreldre, og som ikke klarer å ta ansvar for sitt eget liv og valg. Som ikke klarer å planlegge fremtiden sin i den grad at de vet akkurat hva som skal til for å ta dem dit. Jeg tror du er en av disse menneskene. Enten burde du tatt yrkesfag på videregående, eller gått høyskole, så ville du fått deg en slik fin tittel som du ønsker.
Jeg ser du gjentatte ganger nevner bedpres. Dette er faktisk ikke noe NTNU arrangerer, men bedrifter som Statoil og lignende som kontakter linjeforeninger for, av eget intiativ.
Det å kalle Dragvoll for useriøst ødelegger bare for resten av oss som jobber for harde livet for å få en utdannelse vi ønsker. Verden er kanskje ikke perfekt, og det er rom for forbedring, men å gå ut og spytte på hele Dragvoll er lavmål, arrogant og stakkarslig. Fordi DU ikke klarer å få deg relevant jobb, betyr ikke at vi andre ikke klarer det – eller at det er Dragvoll sin skyld. Ikke alle er født med sølvskje i munnen, og må lære å klare seg selv. Ikke kom og tro du får alt på et sølvfat med bare en bachelorgrad. Støttefagene er der av en grunn – for at du skal vinkle utdannelsen din i en retning du ønsker. Altså for å ta fag du ønsker å ha en karriere i. Du ser ut til å ha vært mer opptatt av å bare sanke «billige poeng» på uærlig vis, istedet for å bli attraktiv på jobbmarkedet med en velformet utdannelse via hardt arbeid. En grad betyr ikke at du bare får en jobb uten videre. Du må ha noe unikt å tilby. Arbeidsgivere kan også luke ut useriøse studenter som deg selv fra en bunke søkere, noe som heller ikke er NTNU sin skyld. At du velger å surre bort semesteret på tull er helt og holdent ditt eget valg, men da kan du ikke forvente at folk skal ta deg seriøst, når ikke du engang tar utdannelsen din seriøst. Hvorfor skal Dragvoll sponse deg med bedpres, når du ikke engasjerer deg nok til å dra på forelesninger? Når du ikke gidder å jobbe for det, og gjøre deg fortjent til det, hvorfor skal da Dragvoll gi deg noe?
LikerLiker
Før jeg gjengir innlegget ditt, med mine spydige kommentarer, vil jeg gjerne poengtere at det meste du sier er irrelevant for hovedpoenget mitt: Film- og medievitenskap gir ikke studentene kompetanse samfunnet etterspør, og det er ikke nødvendig å verken lese pensum eller delta på forelesninger for å få gode karakterer i fagene.
Stuntet mitt er et symptom på den dype sykdommen i NTNU; mangelen på respekt for falsifiserbar forskning. Konsekvensene av denne sykdommen er at linjer som film- og medievitenskap ikke gjør studentene attraktive på jobbmarkedet. Ungdom kaster bort sine beste år. La meg legge til; å kalle disse linjene for vitenskap er intellektuelt forræderi fra NTNU sin side.
Å la studenter ved nevnte linjer surfe seg gjennom disse fagene er et slag i ansiktet til alle ved Gløs som må jobbe for karakterene. Når universitetet unnlater å informere ferske studenter om den minimale verdien av en grad i filmvitenskap, er det på grensen til villedning.
At du kritiserer meg som person gjør ikke påstandene mine mer eller mindre sanne. Jeg er langt i fra den eneste som ler/gråter av film- og medievitenskap bak forelesernes rygger.
Ditt innlegg, pluss mine spydigheter:
Du: ”Som student ved Dragvoll blir jeg provosert av dine utspill. Forventer du virkelig en relevant jobb etter bare en bachelorgrad?”
Meg: Nei, det har jeg aldri sagt.
Du: ”Forventer du virkelig å få en yrkesrettet utdanning på et universitet?”
Meg: Ikke nødvendigvis. Yrkeskompetanse er også akseptabelt. Film- og medievitenskap gir ingen av delene.
Du: «Dersom du gjør det, hører du hjemme på høyskole, ikke universitet.»
Meg: Hvis universitet ikke gir yrkeskompetanse, vil jeg ikke anbefale noen å gå der.
Du: ”Kanskje du heller bør lange ut mot din tidligere videregående skoles rådgiver som har fått deg til å søke universitet – når du tydeligvis ikke hører hjemme der.”
Meg: Det var NTNUs nettsider som anbefalte meg å begynne på medievitenskap. Jeg burde kanskje ha forstått at de ikke var habile.
Du: ”I dag holder det ikke med 3 årig utdannelse fra et universitet for å få deg en jobb. Du må ha arbeidserfaring, og bør ha en mastergrad, ellers kan du like gjerne jobbe i en butikk. Du er en voksen person, og det er ditt eget annsvar å stå for din utdanning. Jeg synes at enkelte mennesker ikke hører hjemme på universitet.”
Meg: Enig så langt.
Du: ”De som er vant med puter under armene fra foreldre, og som ikke klarer å ta ansvar for sitt eget liv og valg. Som ikke klarer å planlegge fremtiden sin i den grad at de vet akkurat hva som skal til for å ta dem dit. Jeg tror du er en av disse menneskene.”
Meg: Hvorfor det?
Du: ”Enten burde du tatt yrkesfag på videregående, eller gått høyskole, så ville du fått deg en slik fin tittel som du ønsker.”
Meg: Jeg har ikke ytret ønske om en fin tittel. Dessuten vil jeg være journalist. Det er ingen videregåendelinjer for det.
Du: ”Jeg ser du gjentatte ganger nevner bedpres. Dette er faktisk ikke noe NTNU arrangerer, men bedrifter som Statoil og lignende som kontakter linjeforeninger for, av eget intiativ.”
Meg: Nettopp derfor er det ingen bedpresser på Dragvoll. Eksterne arbeidsgivere har et behov for folk med anvendbar kunnskap. Da går de på Gløshaugen.
Du: ”Det å kalle Dragvoll for useriøst ødelegger bare for resten av oss som jobber for harde livet for å få en utdannelse vi ønsker.”
Meg: Dragvoll hadde et dårlig rykte lenge før jeg åpnet kjeften. Har du aldri hørt begrepet 44-fag? Det stammer fra den tiden alt du trengte for å stå på en eksamen i enkelte fag ved Dragvoll var 44 kroner til bussen. For øvrig kaller jeg ikke Dragvoll for useriøst. Jeg har ikke grunnlag til å komme med en så generell påstand. Jeg disser kun mediefagene. Sosiologi og religionsvitenksap har jeg ikke sagt noe om. Derimot sier jeg at Dragvoll har et useriøst rykte. Det er en helt annen påstand. Hvis du mener jeg tar feil, så spør ti tilfeldige gløsere.
Du: ”Verden er kanskje ikke perfekt, og det er rom for forbedring, men å gå ut og spytte på hele Dragvoll er lavmål, arrogant og stakkarslig.”
Meg: Min personlighet påvirker ikke hvorvidt argumentene mine er riktige eller ikke.
Du: ”Fordi DU ikke klarer å få deg relevant jobb, betyr ikke at vi andre ikke klarer det – eller at det er Dragvoll sin skyld.”
Meg: Jeg er i jobben jeg ønsket meg, og takker ikke Dragvoll for det. Derimot takker jeg mine største samarbeidspartnere: Lånekassen og Student-TV. Fordi det er så lett å få gode karakter i film- og medievitenskap kan jeg og veldig mange andre i studentmediene melde oss opp i tullefagene, og så holde på med det vi liker hele semesteret. Vi går ikke på forelesninger, og åpner bøkene senest to uker før eksamen (som alltid er hjemmeeksamen). Jeg har fått mang en A med denne metoden. Prøv det på Gløs! Der er det en øving i uken, obligatorisk gruppearbeid, eksamener du må møte opp til, og pensum som er vanskelig. Til gjengjeld inviterer arbeidsgivere deg på middag og gir deg jobb før du er ferdig med masteren.
Du: ”Ikke alle er født med sølvskje i munnen, og må lære å klare seg selv. Ikke kom og tro du får alt på et sølvfat med bare en bachelorgrad.”
Meg: Hvorfor tror du jeg er født med en sølvskje i munnen? Hvordan ville det i så fall vært relevant for mine meninger? Jeg har aldri sagt en bachelor fra Dragvoll ville gi meg noe som helst.
Du: ”Støttefagene er der av en grunn – for at du skal vinkle utdannelsen din i en retning du ønsker. Altså for å ta fag du ønsker å ha en karriere i.”
Meg: Likevel er det ekstremt lav etterspørsel etter filmvitere.
Du: ”Du ser ut til å ha vært mer opptatt av å bare sanke “billige poeng” på uærlig vis, istedet for å bli attraktiv på jobbmarkedet med en velformet utdannelse via hardt arbeid.”
Meg: Tydeligvis har du ikke lest bloggen min. Min apati begrenser seg kun til Dragvoll. Jeg har vært aktiv i Student-TV i fire år og vært nyhetsredaktør der. I tillegg har jeg vært redaktør for Klubbavisa til NTNUI, freelancet for diverse magasiner og nettsider, og jobbet deltid som vekter og mysteryshopper. Hadde jeg studert på en seriøs linje, ville jeg ikke hatt tid til det.
Du: ”En grad betyr ikke at du bare får en jobb uten videre. Du må ha noe unikt å tilby.”
Meg: Sant, men en utdannelse hjelper. Så lenge den har gitt deg kunnskaper og evner noen utenfor studiestedet bryr seg om.
Du: ”Arbeidsgivere kan også luke ut useriøse studenter som deg selv fra en bunke søkere, noe som heller ikke er NTNU sin skyld. At du velger å surre bort semesteret på tull er helt og holdent ditt eget valg, men da kan du ikke forvente at folk skal ta deg seriøst, når ikke du engang tar utdannelsen din seriøst.”
Meg: Jeg er mer enn Dragvoll-utdannelsen min. Når jeg har vært på jobbintervju har jeg først og fremst snakket om hva jeg har gjort i Student-TV. Dragvoll har jeg ikke nevnt. Jeg kan likevel respektere en utdanning. Da jeg studerte journalistikk, jobbet jeg hardt.
Du: ”Hvorfor skal Dragvoll sponse deg med bedpres, når du ikke engasjerer deg nok til å dra på forelesninger?”
Meg: Bedpress er faktisk ikke noe NTNU arrangerer, men bedrifter som Statoil og lignende som kontakter linjeforeninger for, av eget intiativ (beklager feilene i grammatikk og staving). Dessuten, Hvis jeg tar feil, og medielinjene faktisk lærer bort noe, må jo det bety at det jeg dødssmart som går gode karakterer uten å engang møte opp på forelesningene. Shit, kanskje jeg burde undervise i studieteknikk?
Du: “Når du ikke gidder å jobbe for det, og gjøre deg fortjent til det, hvorfor skal da Dragvoll gi deg noe?”
Meg: Fordi de får penger for det. NTNU får cash av staten for alle studenter de uteksaminerer.
LikerLiker
«Først vil jeg poengtere at Raundalen ikke berører hovedpoenget mitt: Filmstudenter får ikke jobbtilbud. Det er ingen bedriftspresentasjoner på Dragvoll. Ingen etterspør den påståtte kompetansen filmfagene gir. Staten og NTNU burde heller få ungdommen til å satse på medisin eller datateknikk. De linjene gjør studentene til etterspurt arbeidskraft som kan gi noe tilbake til samfunnet.»
Når du presterer å innlede med denne teksten så sier det mye om hvor misforstått forhold du har til høyereutdanning og reelle samfunnsbehov.
Du hevder filmstudenter får ikke jobbtilbud.
Kan du ikke i det minste prøve å bevis den påstanden, gjør den vitenskapelig og etterprøvbar? Da kan du ikke komme med hva dine venner gjør, hvor mange bedpresser du har observert eller hva du selv tror. Skal du slenge ut en slik påstand må du selvsagt begrunne det. Det eneste tallmaterialet vi har er NTNUs egen kandidatundersøkelse fra 2009 der ca 75% av humaniorastudentene hadde relevant jobb etter studiene. Det er de eneste håndfaste tallene man har, og inntil du kan dokumentere det motsatte er det dette vi må forholde oss til.
Mener du virkelig at du beviser din påstanden ved å se på antall bedpresser som arrangeres av en linjeforening? Dette fra en person som faktisk har gått på universitet? Det beviser vel egentlig hvor lite man kan få ut av en utdanning om man ikke prøver… Det heller ikke mange bedpresser på lærerutdanningene rundt i landet, men lærerstudentene ender opp med en jobb likevel. Er da bedpresser et godt mål på om et studie er attraktivt eller ikke?
Forøvrig er det ingen som hevder at medie- eller filmviteskap er en profesjonsutdanning, hvorfor forventer du at en spesifikk yrkeskompetanse etter endt utdanning? Vet du egentlig forskjell på høgskole, universitet, hva det vil si at en utdanning er profesjonsrettet vs en utdanning som ikke er profesjonsrettet? Hva legger du. i et begrep som yrkeskompetanse som du hevder medie- og filmstudiene ved NTNU ikke gir studentene? Det nok ikke NTNU som lurer deg, men du som har en veldig umoden forhold til hva som er høyere utdanning og hva det egentlig vil si å ta en universitetsutdannelse. Det er ikke studiet eller faget du tar som skal gjør deg attraktiv, men hvordan du formidler og bruker din kunnskap. Det er den kunnskap man har tillært seg gjennom studiene og hvordan du bruker og videreutdanner deg som er betydningsfull. Selv 3 år med der man «bare» lærer studieteknikk, kildekritikk, diskursteori må jo defineres som yrkeskompetanse, eller mener du faktisk at dette er totalt irrelevante egenskaper og ferdigheter i arbeidslivet?
Din kritikk av humaniora ligner til forveksling lik den furtnen 13-åringen som ikke skjønner hvorfor man skal analysere dikt eller lære algabra. Det er ikke algebra eller diktanalyse det nødvendigvis er noe galt med, men kanskje heller en barnslig utblåsning og frustasjon over et fag en ikke har forstått…
LikerLiker
Mine kommentarer innføyd i kursiv.
Du argumenterer relativt godt for nytten av filmvitenskap, og angriper sak, ikke person. Det setter jeg pris på.
“Først vil jeg poengtere at Raundalen ikke berører hovedpoenget mitt: Filmstudenter får ikke jobbtilbud. Det er ingen bedriftspresentasjoner på Dragvoll. Ingen etterspør den påståtte kompetansen filmfagene gir. Staten og NTNU burde heller få ungdommen til å satse på medisin eller datateknikk. De linjene gjør studentene til etterspurt arbeidskraft som kan gi noe tilbake til samfunnet.”
Når du presterer å innlede med denne teksten så sier det mye om hvor misforstått forhold du har til høyereutdanning og reelle samfunnsbehov.
Du hevder filmstudenter får ikke jobbtilbud.
Kan du ikke i det minste prøve å bevis den påstanden, gjør den vitenskapelig og etterprøvbar? Da kan du ikke komme med hva dine venner gjør, hvor mange bedpresser du har observert eller hva du selv tror. Skal du slenge ut en slik påstand må du selvsagt begrunne det.
– Beklager formuleringen. Det er nok mange tidligere filmstudenter i relevante jobber. Meg selv inkludert. I mitt tilfelle er det på tross av, ikke på grunn av. Poenget mitt er at det ikke er grunn til å tro det er årsakssammenheng mellom en filmvitenskapelig utdannelse og relevant jobb. Dessverre finnes det lite vitenskapelig data som peker den ene eller andre veien. Du har helt rett i at ingen av sidene kan bruke personlige bekjentskaper som argument. Så min begrunnelse er som følger:
La gå at det ikke er en stilling som heter filmviter. NTNU ramser opp andre aktuelle jobber. For eksempel kinosjef og arkivar. Hvorfor utlyses ikke slike jobber på Dragvoll? Uansett hvor du skal jobbe, får du en sjef. Disse utlyser stillinger gjennom plakater, stands og annonser i aviser, på nettet, på Gløs og på BI. Ikke på Dragvoll. Dette er etterprøvbar observasjon som enkelt kan omgjøres til statistikk. Det er bare å regne på stillingsutlysningene i aviser. Uavhengig av hva stillingens tittel er, hvor mange nevner filmanalyse som en ønsket erfaring?
På denne nettsiden (http://www.ntnu.no/studier/bfv/jobb) fremstår filmvitenskap som profesjonsrettet. Under Jobbmuligheter står det blant annet Filmjournalistikk. Det er et konkret yrke. Studenter som vurderer å studere filmvitenskap ser dette. De forventer å bli kvalifiserte filmjournalister.” Annet kulturarbeid” nevnes også som mulig karriere. En påstand som ikke kan falsifiseres. Uansett hva du vil bli her i livet, er det bedre veier å gå enn filmvitenskap. Hvis NTNUs oppgave er å forberede studentene på arbeidslivet, og får x antall millioner i året for å gjøre det, vil jeg si universitetet bør bevise at de møter sine plikter og kontrollerer kavliteten på de leverte tjenestene.
Det er viktigere at en påstand kan falsifiseres enn at at den kan bevises. Jeg kan ikke bevise at det ikke fins spøkelser. Jeg kan heller ikke bevise absolutt at filmvitenskap ikke gir kompetanse samfunnet etterspør. Det betyr ikke at noen av delene er sansynlige. Det er få eller ingen gode argumenter for noen av delene, og veldig mange argumenter mot. Det er ikke uten betydning.
For øvrig forklarer du ikke hvorfor bedpresser, annonser og stands ikke sier mye om mulighetene få jobb etter endt utdanning.
Det eneste tallmaterialet vi har er NTNUs egen kandidatundersøkelse fra 2009 der ca 75% av humaniorastudentene hadde relevant jobb etter studiene. Det er de eneste håndfaste tallene man har, og inntil du kan dokumentere det motsatte er det dette vi må forholde oss til.
– Nei. Jeg retter skytset mitt mot film- og medievitenskap. Jeg disser ikke kvaliteten på de andre linjene ved HF, selv om jeg er klar på min mening om ryktet Dragvoll som helhet har. Kandidatundersøkelsen er ikke linjespesifikk. Dessuten mangler den de viktige spørsmålene ”er utdannelsen din en viktig grunn til at du nå er i relevant jobb?” og ”angrer du på ditt studievalg?”. Først med disse på plass kan vi slå fast at studentene er i relevant jobb på grunn av utdanningen, ikke på tross av den. Tallmateriale med lav validitet er ikke nødvendigvis bedre enn intet tallmateriale.
I tillegg kan vi se på sammenhengen mellom innsats i timene og karakterer. Tell antall eksamensbesvarelser som leveres i Film 1003, og sammenlign med oppmøtet i forelesningene. Det går fint an å få gode karakterer i film- og medievitenskap uten å anstrenge seg nevneverdig. Dessverre er ikke dette noen hemmelighet blant arbeidsgivere.
Mener du virkelig at du beviser din påstanden ved å se på antall bedpresser som arrangeres av en linjeforening? Dette fra en person som faktisk har gått på universitet? Det beviser vel egentlig hvor lite man kan få ut av en utdanning om man ikke prøver…
– Spydighet er ikke en god erstatning for argumenter. Hvordan begrunner du avsnittet over?
Det heller ikke mange bedpresser på lærerutdanningene rundt i landet, men lærerstudentene ender opp med en jobb likevel. Er da bedpresser et godt mål på om et studie er attraktivt eller ikke?
– Kanskje ikke. Hvis du har saklige argumenter for hvorfor jeg tar feil, er jeg åpen for å gå tilbake på mine påstander. Jeg aner ikke hvor mange bedpresser det er på lærerstudiet, men jeg observerer at finn.no gir meg 1180 treff når jeg søker på Lærer under Jobb. Arbeidsgivere søker aktivt etter folk med andre generelle ferdigheter. Hvis du kan undervise, lede, snakke spansk eller improvisere har du en fordel når du søker på jobb som lærer og veldig mange andre yrker. Filmanalyse er like generelt, men er ikke en egenskap som etterspørres. Kjennskap til film er nyttig i noen yrker, men det kan alle få hjemme i stua. Dessuten er det ikke den samme egenskapen som filmanalyse.
Forøvrig er det ingen som hevder at medie- eller filmviteskap er en profesjonsutdanning, hvorfor forventer du at en spesifikk yrkeskompetanse etter endt utdanning? Vet du egentlig forskjell på høgskole, universitet, hva det vil si at en utdanning er profesjonsrettet vs en utdanning som ikke er profesjonsrettet? Hva legger du. i et begrep som yrkeskompetanse som du hevder medie- og filmstudiene ved NTNU ikke gir studentene?
– Dette kan i hvert fall gi inntrykk av filmvitenskap kvalifiserer for helt konkrete jobber: http://www.ntnu.no/studier/bfv/jobb
Jeg forventer at en utdanning gir meg kompetanse for arbeidslivet i en eller annen form. Det er ikke negativt at kompetansen kan brukes i mange yrker. Problemet er at ingen arbeidsgivere etterspør den såkalte kompetansen film- og medievitenskap gir. Jeg vil ha noe å slå i bordet med på et jobbintervju og si ”dette kan jeg, og det trengs i deres bedrift”. Hvem trenger folk som er rågode til å analysere fremstillinger av kjønn og etnisitet i europeisk avant garde-film?
Det nok ikke NTNU som lurer deg, men du som har en veldig umoden forhold til hva som er høyere utdanning og hva det egentlig vil si å ta en universitetsutdannelse.
– Er det umodent å forvente at en utdanning gir kompetanse jeg stolt kan fortelle om på et jobbintervju?
Det er ikke studiet eller faget du tar som skal gjør deg attraktiv, men hvordan du formidler og bruker din kunnskap. Det er den kunnskap man har tillært seg gjennom studiene og hvordan du bruker og videreutdanner deg som er betydningsfull. Selv 3 år med der man “bare” lærer studieteknikk, kildekritikk, diskursteori må jo defineres som yrkeskompetanse, eller mener du faktisk at dette er totalt irrelevante egenskaper og ferdigheter i arbeidslivet?
– Jeg aner ikke hva diskursteori er, så jeg slo opp på Wikipedia:
”Diskursteori er en samlebetegnelse for en række teorier, der fokuserer på samspillet mellem mening og politik. Diskursteorien har flere rødder: i sprogteorien, i poststrukturalismen og i marxismen og den kritiske teori. De politiske teoretikere Ernesto Laclau og Chantal Mouffe har bidraget til diskursteorien i forbindelse med deres kritik af marxismen og feminismen.”
Minner om bullshit-oppgaven min. Kan du forklare meg hva diskursteori er?
Alle studier forsøker å lære studentene studieteknikk og kildekritikk. Dette er alfa og omega for realfagstudenter. Filmvitenskap er en av få linjer du kan gjøre det bra i uten å beherske dette. Det veldig lett å få gode karakterer i film- og medievitenskap, hvis du skjønner systemet. Du trenger ikke engang gå på forelesninger eller lese mer enn noen sider pensum. Prøv det på lærerutdanningen og se hvordan det går. Det ikke noe krav om at du behersker studieteknikk for å ”studere” film- og medievitenskap.
Din kritikk av humaniora ligner til forveksling lik den furtnen 13-åringen som ikke skjønner hvorfor man skal analysere dikt eller lære algabra. Det er ikke algebra eller diktanalyse det nødvendigvis er noe galt med, men kanskje heller en barnslig utblåsning og frustasjon over et fag en ikke har forstått…
– Jeg hater diktanalyse, om du ikke har forstått det allerede. Algebra har jeg full respekt for. Behersker jeg det, får jeg jobb. Diktanalyse – not so much. Din argumentasjon minner om de som forsvarer homeopati eller religion. Nei, de har ikke noen beviser for at deres viten har substans eller samfunnsnytte. Nei, påstandene kan ikke falsisifiseres. Men deres egne følelser om temaet er bevis godt nok for dem.
Du svarer for øvrig ikke på hvordan NTNU kan forsvare å sette opp forelesninger og pensum i filmfagene, når du kan få gode karakterer uten å vise deg på skolen, og uten å åpne bøkene før dagen hjemmeeksamenen skal inn.
LikerLiker
Forøvrig: De siste dagene har jeg brukt veldig mange timer på å svare i mitt og Under Duskens forum. Det har jeg ingenting i mot, men samtidig har jeg andre ting å gjøre. Det går nok noen dager før jeg kommer med et nytt kjempeinnlegg. Det betyr ikke at jeg backer ut av debatten.
LikerLiker
«- Spydighet er ikke en god erstatning for argumenter. Hvordan begrunner du avsnittet over?»
Vel, hva annet kan man forvente når du rett ovenfor presterer å komme med setninger som ;
” La gå at det ikke er en stilling som heter filmviter. NTNU ramser opp andre aktuelle jobber. For eksempel kinosjef og arkivar. Hvorfor utlyses ikke slike jobber på Dragvoll? Uansett hvor du skal jobbe, får du en sjef. Disse utlyser stillinger gjennom plakater, stands og annonser i aviser, på nettet, på Gløs og på BI. Ikke på Dragvoll. Dette er etterprøvbar observasjon som enkelt kan omgjøres til statistikk.”
Og spesielt herlige;
”For øvrig forklarer du ikke hvorfor bedpresser, annonser og stands ikke sier mye om mulighetene få jobb etter endt utdanning.”
Som sagt, det er du som må begrunne hvorfor du mener at bedpresser er en god indikator på hvor nyttig/attraktivt et fag er. Når du trekker frem filmanalyse som den eneste kompetansen en bachelorstudent sitter igjen med etter 3 år så viser det hvor snevert og misvisende syn du har til den kompetansen man faktisk besitter etter endt utdanning. Det blir som nevnt som 13-åringen som kritiserer at man lærer diktanalyse.
På denne nettsiden (http://www.ntnu.no/studier/bfv/jobb) fremstår filmvitenskap som profesjonsrettet. Under Jobbmuligheter står det blant annet Filmjournalistikk. Det er et konkret yrke.
Nei, det er faktisk et konkret yrke, det er et konkret fagfelt. La oss ta et eksempel. Anvendt matematikk er et konkret fagfelt, det er i ikke et spesifikt yrke.
Det ser fortsatt ut som du argumenter som om medie- og filmfag burde være profesjonsrettet, at etter endt utdanning burde bedrifter stå og vente på kandidatene. At du ikke forstår hva en universitetsutdannelse innebærer og feiltolker informasjon fra NTNU gjør ikke NTNU til en løgner og faget irrelevant.
«- Jeg aner ikke hva diskursteori er, så jeg slo opp på Wikipedia:»
Igjen viser du din manglende innsikt til eget fag og egen kompetanse. Når du ikke har hørt om begrepet og må ty til wikipedia for å prøve å forstå det så viser det egentlig hvor mangelfull kompetanse du faktisk besitter, men det er jo hyggelig at du blottstiller dine kunnskapshull for omverden. Jeg har ikke tenkt å ta deg igjennom alt hva Foucault, Habermas, Saussers, Barthes og mange flere skrevet om og arbeidet med.
«Alle studier forsøker å lære studentene studieteknikk og kildekritikk. Dette er alfa og omega for realfagstudenter. Filmvitenskap er en av få linjer du kan gjøre det bra i uten å beherske dette. Det veldig lett å få gode karakterer i film- og medievitenskap, hvis du skjønner systemet. Du trenger ikke engang gå på forelesninger eller lese mer enn noen sider pensum. Prøv det på lærerutdanningen og se hvordan det går. Det ikke noe krav om at du behersker studieteknikk for å ”studere” film- og medievitenskap.»
Igjen en påstand. Bevis det uten å benytte deg av dine egne subjektive erfaringer. Er det fordi du besto en eksamen uten å ha lest? Du har vært inne på kritikken av 44-fagene. Mener du at slike eksamener sier noe om hvor vanskelig faget er eller sier det noe om evalueringsmetodene som er feil. Å få godkjent karakter på en hjemmeeksamen er fulgt mulig om man jukser/bedriver kildefusk.
Kan du prøve å forklare din prinsipielle holdning til fusk. Først dine tanker rundt følgende eksempel;
En student har en obligatorisk oppgave i matte-1. Når han sitter på hybelen søker han på nett etter løsningsforslag. Han finner dette, skriver den av og leverer oppgaven. Han får bestått.
Har studenten jukset? Det var lett å finne svaret på matte-oppgaven, og det var lett å skrive av både utregningen og svaret. Sier det noe om faget har vært vanskelig eller lett?
Du skriver;
” Jeg har ikke matet noe inn i Postmodernism Generator. Det er ikke noe input-felt. Jeg åpnet siden, plukket ut noen fine fraser og trykket F5. Da genererte den en ny, like meningsløs tekst. Bearbeidelsen foregikk ved at jeg oversatte sitatene på norsk, men jeg vil ikke si de er særlig knyttet til relevant teori.”
Et interessant spørsmål som man kan starte med er, oppga du at du hadde brukt Postmodernism Generator som en kilde? Hvordan henviste du til teksten som generatoren hadde generert og som du oversatte? Eller bare benyttet du av kildehenvisningen som generatoren lagde og skrev ned disse i din egen kildehenvisning? Ut fra hva jeg har lest så virker som du gjorde bare som det sistnevnte. Mener du at det er greit å finne en tekst, oversette den og ikke oppføre det som en ekstern kilde men noe du selv har skrevet? Mener du det er greit å finne en tekst som oppgir andre kilder, skrive av teksten og bare oppgi sekundærkildene du finner i teksten som om du har brukt de som primærkilder? Mener du også at det er greit om du får en venn til å skrive et avsnitt for deg, bruke det i oppgaven din og ikke oppgi vennen din som en kilde? For meg virker det som om oppgaven din er en ganske vanlig form for avskrift og fusk med kilder. Det betyr ikke at du vil bli dømt for det, slikt fusk er jo vanskelig å bevise (akkurat som det er vanskelig å bevise om du fikk en venn til å skrive oppgaven for deg eller om vår mattestudent bare skrev av et løsningsforslag fra nettet). Du ser forskjellen med å fuske på en oppgave og det at en oppgav er for lett å besvare?
” – Jeg hater diktanalyse, om du ikke har forstått det allerede. Algebra har jeg full respekt for. Behersker jeg det, får jeg jobb. Diktanalyse – not so much. Din argumentasjon minner om de som forsvarer homeopati eller religion.”
Som sagt, at du ikke forstår diktanalyse, hva slags kunnskap som ligger bak diktanalyse og hvordan denne kunnskapen kan benyttes gjør ikke diktanalyse unyttig. Slike utsagn befester bare at du fremdeles ikke har forstått hva utdannelse og kompetanse egentlig dreier seg om, og at når det er noe du ikke forstår så må det selvsagt være unyttig.
Til slutt, hva slags kompetanse mener du at en siving i byggteknikk besitter? Hva slags kompetanse har en masterstudent i historie? Jeg mistenker at med din snevre forståelse av kompetanse så kan en siving innen byggteknikk bare bygge stor hus og en historiestudent kan mye om hva som skjedde på 30-tallet og at derfor er sivingen nyttig for samfunnet mens historikeren er ubrukelig. Denne bloggen er ikke stedet for at du skal få justert din realitetsoppfattelse og manglende forståelse for hva slags kompetanse en gitt student besitter. Dessverre ser det ikke ut som universitet har vært helt det riktige stedet for deg heller.
Det er ikke noe nytt det du kommer med, denne type kritikk har vært rettet mot humaniora og samfunnsfag i lang tid, og kritikerne har gjerne utvist tilsvarende manglende forståelse av sentral begrep som det du har i denne bloggen. Ditt seneste svar der du fortsatt ikke forstår hva diktanalyse egentlig omhandler, eller hva slags kompetanse som egentlig er innbakt i det du betegner som filmanalyse har egentlig overbevist meg at en videre diskusjon ikke er særlig matnyttig. Du får kose deg videre her på bloggen din, fortsette å klippe opp innlegg og komme med dine motsvar og blottstille dine kunnskapshull, din tekst har i det minste gitt litt humor i hverdagen for oss andre.
LikerLiker
Jeg skal fatte meg i korthet.
Jeg forstår ennå ikke hvorfor stillingsutlysninger og bedpresser ikke er en god måte å måle hvor etterspurt en gitt kompetanse er. Jeg forventer ikke teksten ”Medieviter søkes”. Det holder lenge med ”bakgrunn fra film- og mediefag er en fordel”. Uansett hva du vil bli her i livet, er det andre linjer som gir bedre kompetanse.
Som sagt er det vanskelig å bevise påstanden” film- og medievitenskap gir IKKE kompetanse samfunnet etterspør”. Hva slags bevis kunne du akseptert? Derimot føler jeg avsnittet over veldig enkelt falsifiseres påstanden ”film- og medievitenskap GIR kompetanse samfunnet etterspør”. Med tanke på den store støtten NTNU får for å utføre sitt samfunnsoppdrag, burde de kunne dokumentere at linjene gir målbar effekt.
Slik du framstiller linjene, gir de kompetanse som ikke kan måles. Hvordan vet du da at den eksisterer? Hvordan vil du selge inn utdannelsen på et jobbintervju?
Hvis du tror det er nødvendig å gå på forelesninger og lese pensum, så ta en kikk i forelesningssalen når Film 1003 går. Tell antall studenter, og sammenlign med antall innleverte eksamensoppgaver. Folk skulker mye og går fra gruppeøvinger så snart de har holdt sitt ene obligatoriske innlegg. Gløsere pushes gjennom en øving annen hver uke.
Mine tanker om juks har jeg gjort rede for flere ganger. Jeg kommer ikke til å gjenta de her fordi det ville fokusere på denne saken spesifikt, ikke den dype sykdommen i NTNU.
Jeg synes ikke historikere er unyttige. Fagfeltet gir målbar kunnskap som etterspørres.
Jeg lurer fortsatt på hva diskursteori er. Kanskje jeg burde vite det, men kan du forklare begrepet til glede for andre lesere som ikke har gått filmvitenskap?
LikerLiker