Pressedød i Hong Kong

Svette pressefolk måtte løpe for å holde seg foran demonstrantene. Det var i front de beste bildemulighetene var.

Tusener av demonstranter marsjerte mot administrasjonsbyggene i Hong Kong denne høsten. Folket protesterte mot Beijings hjernevask av regionens barn.

En av demonstrasjonene startet tilfeldigvis like utenfor hotellet jeg og Gunnstein bodde på, da vi var i byen for å feire 30-årsdagen hans en tidlig augustdag. En kompis av ham fortalte hvilken rute demonstrantene ville følge. Da ble det plutselig veldig kjedelig å sitte på rommet.

Rasende ungdommer stilte med bannere og slagord. Jeg kan ingen av de kinesiske språkene, men hadde fått forklart bakgrunnen. Beijing vil fylle skolepensum i Hong Kong med propaganda om Maos gjerninger.

Sammen med demonstrantene gikk og jogget jeg langs ruten. Både fotograf og utstyr slet i varmen. Linsene på speilrefleksen dogget ned de første minuttene, så mobilkameraet fikk duge.

Solsteiken, luftfuktigheten og en alt for tjukk bukse gjorde photoshooten slitsom. Klærne klistret seg til ryggen og lårene mens jeg jogget langs demonstrasjonstoget og prøvde å komme opp i høyden for å få overblikk.

Tanken var å skrive og selge inn en liten reportasje på dette. Hjemme i Norge slet jeg med å få tak i kildene, og prosjektet kokte litt bort. Så nå blir det en bloggpost i stedet.

Bilde

Mannen med maske og kjetting rundt håndleddene viste sin avsky mot Beikings økende kontroll over Hong Kong. Et TV-team tok opp uttalelsene hans.

Media dekket marsjen. Journalister intervjuet demonstranter, og det ble trangt i de gode utkikkspunktene. Dagens demonstrasjon ble førstesideoppslag. Presset virket. Hong Kongs Beijing-vennlige regjeringssjef snudde.

Derfor er journalisters og fotografers lave status i Hong Kong et paradoks.

Bilde

Titusener av demonstranter tok over gatene. Varmen gjorde det slitsomt å løpe opp i høyden for å ta bilder.

Gunnstein introduserte meg for en lokal, erfaren journalist. Han tok meg med på lokal kafe og fortalte om folks forhold til media mens vi spiste litt billig, lokal mat.

Sendeflaten og papirpressen domineres av ukritisk Kina-omtale fordi staten eier mange mediehus. Hong Kong er en del av Kina, men har demokrati og ytringsfrihet. Enn så lenge.

Den uavhengige pressen er tabloid. Folk mener journalister bare graver i trivialiteter og kjendisliv. Sammen med sterk statlig kontroll gjør dette folkeopplysning vanskelig. Folk bryr seg lite om fri journalistikk.

Massive protesttog er likevel ikke uvanlig. Ungdom brøler ut sitt sinne mot myndighetene, og verdsetter foreløpig sine friheter. Som journalistvennen min sa, er det vanskelig å beholde politisk frihet uten en uavhengig og sterk presse som informerer om hva makthaverne gjør.

Snur ikke trenden, vil Hong Kong lide for det når regionen kulturelt og politisk integreres i resten av Kina.

Bilde

Det er fint i Hong Kong. I bakgrunnen skimtes Big Buddha, utgangspunkt for en fin og slitsom fototur.

Ellers var stedet fantastisk på mange måter. Den tettpakkede, intense bykjernen er bare en liten togtur unna store fjell dekt med knallgrønne trær og elver. Flotte naturopplevelser for den som tåler å gå i solsteiken.

Advertisements