22 år på dødscelle
Kerry Cook på Studentersamfundet. Foto: Stian Hansen
Kerry Max Cook ble uskyldig fengslet for voldtekt og drap. I fengsel ble han selv knivstukket og voldtatt flere ganger, og overlevde to selvmordsforsøk. Etter 22 år på dødscelle ble han løslatt. Jeg var på kamera da Kristine Tollefsen fra Student-TV intervjuet Cook da han besøkte Trondheim. Jeg skrev følgende tekst. TV-intervjuet hennes kan du se her.
Det er onsdag 18. november, og Kerry Max Cook besøker Studentersamfundet under et møte arrangert av Amnesty International. Her forteller han sin versjon av prosessen fra pågripelse til frihet. Student-TV intervjuer ham før foredraget, og han kommer tidlig inn på møtet med Edwards.
– Vi møttes, snakket og flørtet. Hun inviterte meg til leiligheten sin, og vi rotet. Hun etterlot sugemerker på halsen min, og ingenting mer skjedde. Tre dager senere ble hun funnet drept, forteller Cook rolig.
Gal sadist
Han hevder politiet under avhørene skylte hodet hans i do, og at han tilbragte et år på enecelle. «Cellen var helt mørk, og jeg måtte lage merker på veggene for å holde styr på tiden», sier han.
Under rettssaken kalte påtalemakten Cook en «gal, sadistisk, kvinnehatende homse». Cooks fingeravtrykk ble funnet på åstedet, og på grunn av sin fortid som småkriminell var han i politiets arkiver. Hans påstand om at avtrykket stammet fra et tidligere besøk, ble ikke trodd. En av politiets eksperter vitnet på at avtrykket var satt bare timer før drapet. Så nøyaktig datering av fingeravtrykk er ikke mulig. Eksperten innrømte senere å ha blitt presset av påtalemakten.
Vitneutsagnet til den da fengslede morderen Edward «Shyster» Jackson ble også vektlagt. Jackson hevdet å ha hørt Cook tilstå drapet. På det tidspunktet satt Cook i isolat. Cook viser et TV-intervju der den tidligere dødsdømte Jackson innrømmer å ha gitt vitneutsagnet i bytte mot å bli løslatt (se
side tre i denne pdf-filen for flere detaljer om bevisene).
I 1972 erklærte høyesterett at dødsstraff er grunnlovsstridig, og den ble ikke praktisert igjen før i 1976.
En gradvis liberalisering av praksisen har funnet sted; i 2002 bestemte høyesterett at mentalt tilbakestående personer ikke kan dømmes til døden. Siden 1984 hadde 44 slike blitt henrettet. I 2003 skapte den amerikanske guvernøren George Ryan overskrifter verden rundt. Ryan omgjorde straffene til alle 167 dødsdømte i Illinois til livstid, bare dager før han gikk av.
Stekt levende
– De som forgriper seg på barn og kvinner blir skydd i fengslene. Dagen jeg ankom, tvang fire fanger meg opp i et hjørne. De rev av meg klærne, voldtok meg og skar «good pussy» inn i ryggen min, fortsetter Cook. Han forteller at nesten alle krangler endte med dødsfall.
– Hver dag var som hundre år. Det var ingenting som distraherte meg fra døden. Det var død og mental lidelse rundt meg hele tiden», sier han. Cook søkte om anke, og det tok ni år før han fikk tilbakemelding: anken var avvist.
Cook viser noen bilder fra fengselet. Vi ser celler, magre fanger og konfiskerte stikkvåpen. Noen av bildene forestiller giftsprøyter, et er av båren med stropper som den dømte blir henrettet i, og et er av en gammel elektrisk stol. «Old Sparky» står det. I stolen vil den dømte normalt miste bevisstheten i løpet av et sekund. Det har likevel blitt rapportert hendelser den dømte har blitt stekt i våken tilstand.
Cook sendte 40 håndskrevne sider til avisen Dallas Morning News. Nesten alle dødsdømte hevder de er uskyldige, men historien hans ble slått opp på førstesiden. Snart hang flere aviser og TV-kanaler seg på.
I 1994 fikk han en ny rettssak, men selv om media hadde plukket bevisene fra hverandre, fant ikke dommeren noen grunn til å oppheve dommen. Cook ble sendt tilbake til cellen for å dø.
En hårsbredd fra døden
– Jeg var sint og bitter, men ikke lenger redd for de andre fangene. Jeg visste systemet ikke ville la meg vinne, sier Cook mens han ser utover den tause Storsalen. Cook leste Bibelen, og kom frem til at Gud straffet ham for et syndig liv. Han falt på knær og ba om tilgivelse.
Etter at Cook ble dømt, døde faren av kreft. Senere ble broren skutt og drept. Da den nyreligiøse Cook fikk besøk av to vakter som sa det var telefon til ham, fryktet han flere dårlige nyheter. «Først pappa, så broren min. Nå er det selvfølgelig mamma», tenkte han. Advokaten hans var i den andre enden av telefonen.
– Har du hørt det, Kerry? Dommen din ble omgjort! Jeg lover deg: du skal ut herfra, kom det fra røret. I 1998 kunne Cook forlate fengselet som en fri mann. Dødsdommen ble opphevet, men han har aldri blitt offisielt frikjent. Jeg spør hvor lenge det var til henrettelsen på det tidspunktet. Elleve dager, svarer han.
Frie, ikke uskyldige
Minst 37 dødsdommer ble fullbyrdet i USA i 2008. Debatten rundt praksisen er tydelig. Motstandere hevder at ved å ta en morders liv, senker staten seg til morderens nivå. I følge Amnesty International, som prinsipielt er imot dødsstraff, ble 130 mennesker løslatt fra dødscelle mellom 1973 og 2007. Amnesty kaller dødsstraff inhumant, nedverdigende og et brudd på retten til liv som er nedfelt i menneskerettighetene.
Forkjempere for dødsstraff hevder at å likestille den dømtes mord med statens henrettelse, er som å likestille kidnapping med fengsling. Dødsstraff handler ikke om hevn eller øye for øye, men om å hindre drapsmannen i å drepe igjen. Det hevdes videre at å isolere den dømte ved å gi ham livsvarig opphold i en luftavkjølt, statsfinansiert celle, er umoralsk ovenfor offerets etterlatte. Videre poengteres det at de som er frigitt etter å ha sittet på dødscelle ikke nødvendigvis er uskyldige. Bevisene mot de var bare ikke sterke nok.
To måneder etter at Cook ble sluppet fri, ble en sædprøve fra Linda Jo Edwards analysert ferdig. DNAet tilhørte James Mainfield, hennes tidligere elsker.
Cook forteller historien sin i boken Chasing Justice. Et halvtimelangt radiointervju med ham, kan høres på hjemmesiden hans.