Dora – midt i Hitlers skjebneområde

Gunnar Sønsteby ved Akershus festning.   Foto: Torkil Hansen.

Gunnar Sønsteby ved Akershus festning. Foto: Torkil Hansen.

Tekst: Stian Hansen

– Den tyske ubåtflåten var jo kjempesterk, så anlegg som Dora hadde nok en svær betydning, sier Gunnar Sønsteby. Han er en høyt dekorert veteran, og holder jevnlig foredrag om andre verdenskrig. Derfor vet han hva han snakker om, når vi intervjuer ham om Trondheims betydning under krigen.

Mange kjente steder og hendelser hadde stor betydning for krigens utfall og varighet, og folk flest kjenner mye av historien til Normandie og Stalingrad. Mindre kjent er det at Trondheim og ubåtbunkeren Dora 1 hadde stor betydning i krigens lengste slag, hvor tusenvis av nordmenn var blant de falne.

Krigens lengste slag

– Hitler gjemte ubåtene sine i Dora, for der var det ingen som nådde dem. Norske fjorder var jo ideelle. Han kunne gjemme hele flåten sin i norske havner, forteller Sønsteby. Den 91 år gamle lederen for motstandsbevegelsen i Oslo kjente godt til anlegget under krigen, og tillegger det stor betydning for tyskerne. Dora var tross alt ment å bli den største marinebasen i Nord-Europa. Herfra dro undervannsflåten på tokt i Nordishavet for å delta i krigens lengste og største slag – kampen om Atlanterhavet. For å holde krigen i gang, var de allierte landene avhengige av å få flyttet forsyninger og krigsmateriell over havet, og norske sjømenn risikerte livet som målskiver for Hitlers marine. Sønsteby insisterer på at de eneste nordmennene som hadde innvirkning på krigens varighet, var krigsseilerne.

Slik ser Dora ut i dag.   Foto: Stian Hansen.

Slik ser Dora ut i dag. Foto: Stian Hansen.

Lik i betongen

Hitler kalte Norge sitt skjebneområde, og ville gjøre byen til hovedbase for den tyske marinen i Nord-Atlanteren. Sammen med sin personlige venn, arkitekten Albert Speer, utformet han konkrete planer for en massiv utbygging av Trondheim. Utenfor byen skulle det gjøres plass til 250 000 – 300 000 tyske innbyggere. I dag er Dora et av få gjenværende bevis på den nazistiske supermaktens planer. Det norske terrenget gav tyskerne en rekke fordeler, men slik Sønsteby ser det, var det strategisk uklokt å stasjonere så mange tropper i Norge, når soldatene kunne gjort mer nytte for seg på krigens fronter.

– Det er utrolig at Hitler plasserte så mange menn her, sier han, og forteller at Hitler ofte overkjørte sine generaler og admiraler i viktige militære beslutninger.

Dora fungerte primært som et sted der tyske ubåter ble bygd og reparert, og hadde plass til 16 ubåter. Byggingen av Dora begynte i 1941, og tusenvis av krigsfanger og andre slavearbeidere var med på å reise superkonstruksjonene. De jobbet utendørs i all slags vær, og mange ble henrettet av nazistene eller omkom i arbeidsulykker. Ved ett tilfelle ble fem serbiske slavearbeidere knust da en betongvegg raste sammen under byggingen, men ryktene om at et stort antall fanger er begravd i betongen, er det ikke hold i.

Krig over Trondheim

– At krigsseilerne greide å frakte varer mellom England og Amerika var helt vesentlig for krigens varighet, fortsetter Sønsteby. Han forteller at av mellom 30 000 og 35 000 norske sjøfolk, ble nesten 3000 drept på havet, og fremhever ubåtene som en stor trussel. De allierte forstod etter hvert viktigheten av Dora, og 24. juli 1943 var 41 amerikanske bombefly av typen B-17 «flying fortress» i trøndersk luftrom, på vei mot Dora. Tyskerne røykla Trondheim, og det kom til kamper mellom bombeflyene og tyske jagere. Amerikanerne slapp 316 bomber, hver på 250 kg. Mange tyske bygninger på og rundt Lade ble ødelagt, men selve ubåtbunkerne ble ikke rammet. Amerikanerne regnet ikke med at bombene deres kunne gjøre noen skade på Doras 3,5 meter tykke tak, og fokuserte angrepene på verkstedkapasiteten tilknyttet anlegget. 8 nordmenn og 31 tyskere mistet livet i flyangrepet.

Også tyske overflateskip gjemte seg i Trondheimsforden, blant annet Tirpitz. Dette var tyskernes aller største krigsskip, og en enorm trussel mot allierte konvoier. Heldigvis rakk hun aldri å senke noe skip. Godt hjulpet av norsk etterretning, ble hun selv senket av engelske bombefly.

– Når jeg skal inn mot Akershus Festning i dag, kjører jeg over noen stålplater fra Tirpitz, sier Sønsteby. Han gliser mens han snakker om platene i veien. «Tirpitz ble hugget opp, og jeg kjører over platene dens hver dag. Det er litt morsomt. Disse ligger over hele Norge, så jeg synes det var en veldig bra båt, jeg».

Advertisements